SIONISMEN.

Mange har trodd at jødespørsmålet kunne løses ved at jødene fikk sitt eget nasjonale land. Så enkelt er neppe problemet. Det er nemlig ingen grunn til å anta at jødene, i f.eks. USA eller jøder i nøkkelstillinger i andre land, vil bosette seg i det nye fedreland.

Hitler hadde tenkt å løse problemet med å få jødene til å bosette seg på Madagaskar, og da Frankrike var besatt, blev det forhandlet med Frankrike om det.

Enkelte ledende jøder har i lengere tid virket for å få opprettet en egen jødisk stat i Palestina, hvor deres forfedre bodde for ca. 2 tusen år siden. Dette kalles sionisme. Men det var ikke så enkelt. Riktignok fikk jødene under den første verdenskrig løfte av engelskmennene om å få sin egen stat, men engelskmennene hadde også gitt løfte til det folket som bodde der! Så paradoksalt det enn høres ut, så benyttet jødene seg av antisemittismen for å nå målet. Noen framtredende jøder forklarer. Rabbiner dr. Joachim Prinz:

"Bare et mindretall av de tyske jøder hadde lyst til å utvandre til Palestina. Fortvilet holdt massen av tyske jøder, tross diskriminering og terror, fast ved sitt fedreland. Ved siden av dette flertall virket dog en liten gruppe sionistiske ordførere som ville omdirigere de tyske jøders tradisjonelle tyskpatriotiske tenkning. For dem var på ingen måte nasjonalsosialistenes maktovertagelse noen katastrofe, men den eneste historiske chanse til å virkeliggjøre sionismen." (s.64)

("Der Spiegel", nr. 52 1966.)

Den russiske jøde Jacob v. Uexküll:

"Så lenge følelsen av skjebnefellesskap holder seg, er ikke jødedommen tapt, men faren består i at den kan gå tapt hos alle jøder som har sluttet seg til vertsfolkene. Den kan bare vekkes påny i 11. time - som så ofte i vår historie - ved at en hensynsløs antisemittisme bryter ut og minner alle jødene om at de er et folk som har en felles oppgave å fylle til menneskehetens vel under en Gud."

(Jacob v. Uexküll: "Niegeschaute Welten".)

Den rumenske sionistleder Manfred Reifer:

"Den nye tyske nasjonalsosialistiske stat vil hjelpe til å nå fram til en jødestat."

(J. G. Burg: "Schuld und Schicksal".)

På den jødiske verdenskongress i Geneve sa dr. Nahum Goldmann 23/7 1958:

"Den åpne antisemittismens forfall kan bety en ny fare for å overleve for jødene. Antisemittismens forsvinden har en ytterst negativ effekt på vårt interne liv, så fordelaktig den enn kan være for det politiske og materielle jødiske samfund. (National Zeitung, 20/10 1967.)

Leo Wertheimer i 1918:

"Antisemittismen er jødenes hovedengel som sørger kraftig for at jødene forblir jøder. Antisemittene er jødemakere, er skapere av jøder som ikke vil være jøder."

(Leo Wertheimer: "Der Judenhasz".)

Historikeren Bruno Blau:

"Så selsomt som det enn høres ut, har staten Israel hendelsene som tildrog seg i de 12 årene i "Tusenårsriket'' å takke for sin tilblivelse."

("Der Staat Israel im Werden", Frankfurt 1951) (s.65)

JØDESPØRSMÅLET I FRAMTIDEN.

Etter foranstående uttalelser kan det sies at jødene bevisst har gitt næring til antisemittismen for å nå sitt mål, en egen selvstendig stat i Palestina. Men dette har ikke gått helt rolig for seg. Palestina var befolket fra før. Innbyggernes forfedre hadde bodd i landet i århundreder. Istedenfor å løse et problem, skaptes et nytt. "Løsningen" av jødespørsmålet førte til 30 års krig og terrorhandlinger (i 1979, red.), som det ikke er mulig å se noen ende på.

Et nytt spørsmål dukker opp. Er Jødene tilfreds med det de har oppnådd? Jødene kan selv svare på det:

Ben Gurion på sionistkongress i Basel i 1931:

"Vi låser oss ikke fast ved den kjensgjerning at Palestina er bebodd. Omkring en million arabere bor på begge sider av Jordan, og det ikke bare fra igår. Det utstrakte, og mindre bebodde åkerland, befinner seg i den Østlige del av Palestina. Men Jordan må ikke ubetinget være den endelige grense for vår innvandring og bosetting....... Vi kan gjøre krav på adgang til Jordan for å bosette oss der. "

Den jødiske utenriksminister i Frankrike Itzig Aron Cremieux sendte i 1860 et opprop til verdens jøder, og det heter her bl.a.:

"Unionen som vi vil grunnlegge, skal ikke være noen fransk, engelsk, irsk eller tysk, men en jødisk verdensunion. I ingen henseende vil en jøde bli en venn av en kristen eller en muslim, før øieblikket kommer da den eneste rettens religion stråler over hele verden i jødetroens lys.... Vår nasjonalitet er våre fedres religion, og ingen annen nasjonalitet kjenner vi.... Tiden er nær da Jerusalem vil bli et bedehus for alle nasjoner (s.66) og folk......Vår makt er ufattelig, hvis vi lærer å sette inn makten for vår sak ... Dagen er ikke fjern da alle rikdommer og alle jordens skatter skal bli Israels barns eiendom."

Walter Rathenau, tidl. tysk utenriksminister:

"Vet De hvad vi er komet til verden for? For å kalle hvert menneskeåsyn til Sinai. Vil De ikke dit? Hvis jeg ikke kaller Dem, vi1 Marx kalle Dem. Hvis Marx ikke kaller Dem, vil Spinoza kalle Dem. Hvis ikke Spinoza kaller Dem, vil Kristus kalle Dem."

(Walter Rathenau: "Briefe - Neue Folge" 1928.)

Ascher Ginsberg:

"Dette folk kommer til å herske over alle andre.... Dette Israel, i sannhet menneskehetens forbillede, som rager over alle andre folk.... Godet er overmenneskets eller overnasjonens eiendom, som besitter kraften til a utbre seg, fullkonmengjøre sitt liv og bli verdens herre, uten hensyn til hvad det kan koste den store masse av laverestående folk, uten hensyn til de skader disse kan få."

(Ascher Ginsberg: "Transvaluation of value".)

Så til Bibelen. I l. Mosebok 15,18 sier Gud til Abram:

"På denne Dag sluttede Herren en Pakt med Abram og sagde: "Din Afkom giver jeg dette Land fra Egyptens Flod indtil den store Flod- Floden Frat."

I l. Mosebok 17,4:

"Jeg, se jeg slutter min Pakt med dig, og du skal vorde Fader til en Mængde Folk."

I 2. Mosebok 23,31 sier Gud til Moses:

"Og jeg vil sette dit Landemerke fra Det Røde Hav til Filisternes Hav. (Middelhavet) og fra Ørkenen til Floden, thi jeg vil give Landets indbyggere i eders Hånd, og du skal udjage dem fra dit Åsyn." (s.67)

I 5. Mosebok 20,16 står det:

"Men i disse Folks Stæder, som Herren, din Gud, giver dig til Arv, skal du ikke lade Noget leve, som drager Ånde."

Den rumenske jøde Marcus Eli Ravage, (Rivici) som i år 1900 utvandret til USA og blev promovert til doktor ved Columbiauniversitetet i New York i 1913, ga i 1928, i en artikkelserie i "The Century Magazine", en åpenhjertet forklaring på jødenes forhold til verdens øvrige folkeslag, og til kristenheten i særdeleshet. Her er et litet utdrag:

... "Den sanne grunn for deres kamp mot oss er ikke at vi vegret oss for å anta kristendommen, men at vi bebyrdet dere med kristendommen. Dere lager meget bråk med den utilbørlige innflydelse som jødene har på deres teatre og kinoer. Tilgitt, deres klager er berettiget, men hvad gjør det i samenligning med vår overveldende innflydelse på deres kirker, på deres skoler, deres lovgivning og deres regjeringer, ja endog på deres enkleste rørelser i deres tankeverden?"

"En russisk tølper forfalsket en bunke papirer og offentliggjorde dem i en bok som han kalte "Sions vises Protokoller". Boken lar skinne igjennem at vi laget et komplott for a slippe løs den siste (1.) verdenskrig. La gå, for å muliggjøre en diskusjon, vil vi underskrive hvert ord. Det er uforfalsket og autentisk. Men hvad har det å si ved siden av den uomtvistelige historiske sammensvergelse som vi fullfører og aldri har benektet, fordi dere ikke hadde mot til å beskylde oss for den."

....... "Hvilken hensikt har det å spandere ord på den angivelige kontroll som jødiske finansfolk, avisskribenter og kinomagnater har på deres offentlige mening, når dere like så (s.68) godt kunne anklage oss for den bevisste overoppsikt med hele deres sivilisasjon ved det jødiske evangelium?"

"Dere har ikke engang erkjent begyndelsen til den sanne størrelse på vår skyld. Vi er inntrengere. Vi er omstyrtere. Vi har tatt deres naturlige verden i besittelse, deres idealer, deres skjebne, og har drevet gjøn med det. Vi var den siste årsak, ikke bare til siste krig, men nesten til alle deres kriger. Vi var opphavet til, ikke bare den russiske revolusjon, men til alle større revolusjoner i deres historie. Vi har bragt uenighet og hulter til bulter i deres personlige og offentlige liv. Vi gjør det fremdeles. Ingen kan si hvor lenge vi vi1 holde på med det."

"La deres blikk sveve litt inn i fortiden for å se hvad som har hendt. For nitten hundre år siden var dere en ufordervet, sorgfri hedensk rase. Dere tilba talløse guder og gudinder, luftens ånder, de brusende elver og de vide skoger. Uten å rødme var dere stolte av deres nakne kroppers prakt. Dere skar ut billeder av deres guder og deres kvalme skikkelser. Dere følte dere vel i det åpne feltslag, på kampplassen og på slagmarken. Krig og slaveri var fastlagte innretninger i deres statsdannelse. Dere tumlet om på bergskrenten og i dype daler på de frie vide marker og kom derved til å fundere over livets undere og hemmeligheter og la grunnstenen til naturvitenskap og filosofi. En sanselig livssann og edel kultur var deres egen, uforfalsket ved spissfindigheter om samlivsbevissthet og spørsmål om menneskelig likhet. Hvem vet hvilke store og høiverdige bestemmelser som hadde blitt dere til del, hvis vi hadde overlatt dere til dere (s.69) selv. Men vi har ikke latt dere alene. Vi tok dere i vår hånd og rev ned det skjønne og høiverdige byggverk dere hadde skapt. Vi forandret hele deres historie. Vi bragte dere slik under vårt åk, som en av deres makter aldri hadde bragt Afrika eller Asia under sitt slaveri. Og alt dette fullbragte vi uten våben, uten kuler, uten blod og slagtummel, uten voldsanvendelse av noensomhelst art. Vi fullførte det ene og alene ved vår ånds uimotståelige makt, med ideer og propaganda."

"Vi gjorde dere til villfarne og ubevisste bærere av var misjon i hele verden, hos jordens ville folk og de utallige ufødte generasjoner. Uten full forståelse av det vi gjorde med dere, blev dere storformidlere av vår rasemessige tradisjon, og bar vårt evangelium til de ennå ikke oppdagede deler av jorden."

"Våre stammeseder blev kjernen i deres morallover. Våre stammelover leverte materiale til fundamentet til alle deres høierestående forfatninger og rettssystemer.

Våre legender og folkesagn er de hellige budskap som dere med sakte og hemmelighetsfull stemme hvisker til deres lyttende barn. Deres sang- og bønnebøker er fylt med verker av våre diktere. Vår nasjonale historie er en uunnværlig del av undervisningen som deres prester og lærere gir. Våre konger, våre profeter og våre krigere er deres helteskikkelser. Vårt tidligere lille land blev deres hellige land. Vår nasjonale litteratur er deres hellige Bibel. Hvad vårt folk tenkte og lærte ble uløselig innvevet i deres eget språk og tradisjon, så ingen av dere kan kalles dannet, uten at han er fortrolig med vårt folksegne arvegods." (s.70)

"Jødiske håndverkere og fiskere er deres lærere og hellige, hvis billeder er foreviget i tallrike statuer, og til deres minne er talløse katedraler blitt bygget. En jødisk pike er deres ideal for moderskap og kvinnelighet. En jødisk opprørsprofet er midtpunktet i deres gudsdyrkelse. Vi har kastet overende deres avguder, trengt tilside deres rasemessige arv og har i stedet sneket inn vår Gud og vår tradisjon. Ingen erobring i verdenshistorien lar seg tilnærmelsesvis samenligne med det arbeide vi presterte da vi gjorde dere til underdanige."

"Hvordan fikk vi det til? Nesten ved et tilfelde. For to tusen år siden var vår religion forfalt til ruin og materialisme i det fjerne Palestina. Pengevekslere var herrer i våre templer. Forkomne og egoistiske prester suget ut vårt folk og svømte i fett. Da oppsto en idealistisk anlagt patriot og vandret gjennem landet for å få nytt liv i troen. Han tenkte ikke å stifte en ny kirke. Som alle profeter før ham, var hans eneste mål å forkynne den gamle tro og vekke den til nytt liv. Han gikk imot prestene og kastet pengevekslerne ut av templet. Dette bragte ham i konflikt med den rådende orden og dens bærere. Roms representanter, som holdt landet besatt, fryktet for at hans revolusjonære agitasjon hadde til hensikt å fordrive dem, arresterte ham og stilte ham for retten og dømte ham til døden ved korsfestelse, som var den vanlige henrettelsesmetode den gang."

"Jesus fra Nasarets tilhengere, hovedsakelig slaver og fattige arbeidere, trakk seg i sin forlatthet og skuffelse tilbake fra verden og sluttet seg sammen i et broderfellesskap av motstansdløse pasifister. De utbredte minnet om sin korsfestede fører og levde i (s.71) eiendomsfellesskap. De var bare en liten ny sekt i Judea uten makt og innflydelse."

"Først ved Jerusalems ødeleggelse ved romerne kom den nye tro ti1 anseelse. En fedrelandssinnet jøde ved navn Paulus eller Saulus kom nemlig på den tanke at den lille sektens lære, som forkynte kjærlighet og pasifisme, kunne bryte ned de romerske soldatens moralske tilbakeholdenhet, og på det vis ydmyke Rom og tvinge dem til jorden. Han blev hedningenes apostel, han som før hadde vært en av de virksomste forfølgere av denne menighet. Paulus gjorde sine saker så godt at etter fire hundre års forløp var dette store rike, som hadde underlagt seg Palestina og halve verden, bare en stor ruinhaug, og moseloven, som utgikk fra Sion, blev Roms offisielle religionsform."

"Dette var begynnelsen til vår makt i deres verden. Det var dog bare begynnelsen. Fra dette tidspunkt er deres historie ikke stort mer enn en kamp om lederstillingen mellem deres gamle hedenske ånd og vår jødiske ånd. Halvparten av deres kriger, de store og de små, er bare religionskriger, som blev ført bare pågrunn av fortolkninger av et eller annet sted i vår lære... Tar dere de tre store revolusjonene i nyere tid, den franske, den amerikanske og den russiske revolusjon, hvad var det annet enn triumfen for den jødiske ide om sosial, politisk og forvaltningsmessig rettferdighet?"

"Vi har bebyrdet dere med en fremmed bok og en fremmed tro, som dere ikke kan nyte eller fordøie, som står i motsetning til deres medfødte ånd og som stadig uroer dere. Til å tilbakevise den, eller helt å hengi dere til den, har dere ikke den åndelige kraft. Selvfølgelig har dere aldri fullt og helt (s.71) overtatt den kristelige lære. I deres inderste hjerter er dere fremdeles hedninger. Dere elsker fremdeles krig, utskårne billeder og krangel... Tross alt demokrati og alle deres sosiale omveltninger, er deres samfunnsordning en jammerlig ufullkommen sak. Vi har spaltet deres sjel, forvirret deres drifter og umuliggjort deres ønsker."

"Hvorfor skulle dere ikke være opprørt over oss? Hvis vi hadde vært i deres sted, ville vi sannsynligvis ha likt dere enda mindre enn dere liker oss.... Vi ville se litt nærmere på dette uklare og skadelige hulter til bulter som man kaller sivilisasjon, denne kristelig-hedenske blanding - og da ville vi - om våre roller var ombyttet, si rett ut: Nei takk for dette mudder, for deres profeter og deres Bibel!"

"Vi er, som dere sier, et internasjonalt folk en enhetlig minoritet i deres mitte, med tradisjoner, interesser, bestrebelser og mål som er vidt forskjellige fra deres.... Hvorfor legge oss til last en så åpenbar plump forfalskning som Sions Vises Protokoller, når dere kan konfrontere oss med Johannes Åpenbaring? Hvorfor fortape seg i ord om Marx og Trotzki, for å bringe oss i forlegenhet, når dere har Jesus fra Nasaret og Paulus fra Tarsus?"

Den engelske journalist Douglas Reed, tidligere hovedkorrespondent for "Times" i Sentral-Europa, har skrevet en bok om sine erfaringer.

Her er noen utdrag:

Ennå før krigen brøt ut, følte jeg, ja, jeg begynte endog klart å se at i bakgrunnen var andre sterke krefter med ergjerrige motiver i arbeide.... Fra det øieblikk da Hitler angrep Sovjetunionen, erkjente jeg stadig tydeligere at hele forløpet av Hitlers kriger blev ledet av dyktige, usynlige hender, for at sluttseiren skulle tilfalle to makter: Sovjetkommunismen og den Sionistiske nasjonalisme. De brede masser av folkene formådde ikke å forstå dette.... Nå erkjenner de det, for det er gått 6 år siden (1951) en amerikansk president utstedte befalingen: "Russerne skal få erobre Berlin. " Idag vet en hver at regjeringene og embedsmennene i Vesten i løpet av de døsige 20- og 30-årene syknet hen under innflydelse av kommunistiske og sionistiske agenter. Men endog idag finner jeg knapt et eneste menneske som beskjeftiger sin fantasi med den innlysende mulighet å erkjenne at Hitler selv var en bevisst, og ikke en ubevisst agent for denne målsetting. Disse teorier, og riktigheten av dem, blev vesentlig bestyrket for meg ved de massive uopphørlige forsøk på å undertrykke mine skrifter.... Jeg er tusen ganger bestyrket i min tro på at bak hodene og kulissene til de synlige regjeringene, utbredt over hele verden, er hemmelige og mektige krefter i virksomhet...... Etter min mening befinner russerne seg idag like så hjelpeløst i klørne på kommunismen, som de fleste jøder i Sionismen, og en gang tyskerne i 1939 i nasjonalsosialismen..... Den hemmelige sensur vil forby, eller med alle midler som den forføier over, forhindre at en eller annen sier at en ny krig vil, som begge de foregående, bli utnyttet av overnasjonale krefter og bli gjort tjenlige til deres formål. Disse mål kommer ennå en gang til å gå ut på videre å utvikle det kommunistiske rike og den sionistiske stat, eller å sveise begge sammen i en verdensstat, hvor kreftene som sovjetkommunismen og den sionistiske nasjonalisme har skapt, vil utøve den øverste makt. (s.74)

Likegyldig hvorledes øieblikkets slagord enn måtte lyde, likegyldig hvilke makter som formodentlig støter sammen, så vil det tjene til å styrke disse maktfaktorene...... Begge arbeidet hand i hand og understøttet hverandre gjensidig. Begge fikk understøttelse av britiske og amerikanske politikere, våben og penger for å befordre deres mål i begge verdenskrigers tumult....... I tidligere kriger blev altid regjeringsmakten utøvet av besettelsesarmeene i det beseirede fiendeland. Men etter den annen verdenskrig fikk en tredje part stor makt, en makt som bare kjentes på initialene: "UNRRA". 95% av de veldige pengemengdene som tilfløt denne organisasjonen kom fra USA, England og Canada... En vesenlig del av disse gaver, i penger og varer, gikk til Sovjetunionen og de av dem besatte land. Der blev varene enten solgt med fortjeneste til folket, eller de blev reservert for de priviligerte embedsmenn....

Den nysgjerrige historieforsker vil med rette spørre: Hvem har egentlig hjulpet hvem på benene? Når Sovjetunionen og satelittstatene senere er blitt busemennene, så har de dog fått en meget vesentlig understøttelse - likeså den politiske sionisme....

I beretningen til H.M. Stationary Office No. 190, 5. november 1946 heter det at et veldig tall av jøder, nærmest en 2. exodus, innvandret i den amerikanske sonen fra Øst-Europa i den hensikt å komme til Palestina. Det er klart at det dreier seg om en vel organisert bevegelse som forføier over enorme pengemidler og beskyttere. Men det er ikke lykkes for komiteen å finne ut det sanne opphavet til organisasjonen. Dette var bare en bekreftelse på general Morgans forklaring, som også blev fastslått av den amerikanske (s.75) undersøkelseskommisjon. Dermed var kjensgjerningene klare for alle. Den store vandringen foregikk hovedsakelig fra den sovjetkontrollerte halvdelen av Furopa, som de ikke kunne forlate uten Sovjetunionens tillatelse. Flesteparten stammet fra de jødiske samfunn i Sovjetrusland, Polen, Romania og Ungarn..... Men klagekoret fra alle London-avisene blev straks mørklagt... Den 12. august 1947 spurte major Beamish, en parlamentær i Underhuset, om den britiske regjering hadde undersøkt i Polen om årsaken til denne utvandringen. Han henviste til at tre av de mektigste ministrene i Polen var jøder. Han fikk ikke svar. Under min nesten 25-årige løpebane som journalist har mørket bredt seg slik at nesten alt lys er utslukket. Da jeg begynte min løpebane, var Parlamentet og alle avisene åpne for viktige offisielle spørsmål. Da var det presse- og meningsfrihet, som bare ikke hadde plass for opprør, baktalelser og uanstendigheter. På to årtier er den nesten helt forsvunnet......... Med list har man klart å umuliggjøre enhver diskusjon om den politiske sionisme, over jødenes innflydelse i kommunismen, eller slektskapet el1er forbundet mellem begge bevegelsene. Det skjedde enkelt ved at man stemplet det som antisemittisme. Mens jeg skriver, er en velorganisert aviskampanje utløst ved at slike spørsmål skal gjelde som statsfiendtlige. Under den misvisende betegnelse antisemittisme blir nå angrepet på de siste friheter i England åpnet.

(Douglas Reed:"Der grosze Plan der Anonymen")

Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Det er nøiaktig slik forholdene er blitt også her i landet. Enten skyldes det på antisemittisme, eller rasisme, en fin unnskyldning for sensur! (s.76)

HOLOCAUST.

Tilbake står nå bare å nevne det største holocaust, det som foregikk etter krigen. Når vi ser bort fra atombombene over de japanske byer og bombingen av Dresden, har den verste massakren forekommet etter krigens avslutning. En oppramsing av alle udåder som fikk sin utløsning dengang, vil føre for langt. Her gjengis bare to tabeller (medtaget som bilag i bogen, red), en fra den sveitsiske avisen "Die Tat", som viser at det falt 27,149 millioner soldater under krigen, mens de sivile tap var nesten like store, ca. 24,940 millioner. Av særlig interesse er de tyske sivile tap på 2,050 millioner, som omfatter ofre ved flyangrep og folkeflytting, inkl. de tidligere tyske Østprovinser. I tillegg blev ca.1 million tyskere drept ved fordrivning ved russerne.

Den andre tabellen stammer fra Statistische Bundesamt i Wiesbaden, og viser et antatt tap på 2,225 millioner tyskere ved fordrivning fra de ovennevnte østområdene samt Polen, Tsjekkoslovakia, Romania, Ungarn og Jugoslavia. Hertil kommer massakrene i det nåværende Vest-Tyskland.

Det kan tilføies at ved opprettelsen av den Vest-tyske stat, måtte Adenauer frasi seg retten til å gjøre ansvar gjeldende overfor seierherrene for de forbrytelser de begikk.

Her nevnes et par eksempler, først en dagsbefaling fra den franske general Juin, fra 1952 Øverstbefalende for NATO's midtavsnitt i Europa:

"Når dere seirer over fienden, tilhører husene, kvinnene og vinen dere. I 50 timer kan dere gjøre som dere selv vil."

Resultatet av seiren blev at 60 tusen kvinner blev voldtatt og mange påført sykdom. ("Deutsche Nachrichten", 31/12 1965.) (s.77)

Tilslutt den ungarske halvjøde, Sandor Kovacs opplevelse ved hjemkomsten fra KL-leiren:

"I Hitler-ske KL-Ieirer så jeg saker som jeg ikke trodde var mulig at mennesker kunne gjøre med andre. Men da jeg i mai 1945 på hjemturen til Praha blev overrasket av utbruddet av det tsjekkiske vanvid, opplevde jeg et inferno av menneskelig usselhet og moralsk bunnivå, så mitt KL-opphold blev rene rekreasjonen i forhold til det. Kvinner og barn blev i levende live overhelt med parafin og tent fyr på...... Jeg måtte fastslå at hele befolkningen deltok, ikke bare mobben, men elegante tsjekkiske kvinner med revolvere og hundepisker. Jeg så høiere embedsmenn sammen med gatemobben forulempe kvinner og gi dem en smertefull død. Jeg frykter en tysk gjenoppvåkning, for det som skjedde med tyskerne er ubeskrivelig."

(Gerard Müller: "Angeklagt das deutsche Volk")

?

Å Gud, du som skapte en verden så flott

med farver og skjønhet i stort og i smått,

en verden med myldrende, yrende liv,

med lyder fra skog, fra kratt og fra siv,

med trær og med blomster i himmelske prakt,

og marker og enger i sommerens drakt,

med bekker og fosser i li og i hei,

og en duft som fortryller på sti og på vei!

Hvorfor skapte du mensket, denne berserk,

som dreper din skapning og øder ditt verk?

som egger til strid, til hat og til krig

med løgn og bedrag, med æreløs svik,

som formet om jorden til en stinkende pøl

av rykende os, av olje og søl.

Hvorfor gjorde du dette, allmektige far?

Hvorfor kunne ikke jorden få bli som den var?

KILDER:

Abendpost 15

Aftenposten 8,23,34,58

Allgemeine u.j. Wochenzeitung 48

Aretz: Hexen-Einmal-Eins einer Lüge 12,13,45,50

Aroneanu: Konzentrationslager 40

Bardeche: Nürnberg oder die Falschmünzer 9,10

Belgion: Victors justice 5

Burg: Schuld und Schicksal 51,64

" NS-Verbrechen 61

Butz: The Hoax of the Twentieth Century 4,6,9,10,13,30-34,38-41,48,50,52-55

Chicago Tribune 16,17

Christophersen: Die Auschwitz-Lüge 27

Cohen: Human Behavior in the Concentration Camp 34,35,36,42

Daily Express 60

Dansk Tidende 20

Davidson: The trial of the Germans 5

Der Spiegel 55,64

Der Staat Israel im Werden 64

Deutsche Hochschullehrerzeitung 50

Deutsche Wochenzeitung 62

Du Bois: The Devil's Chemists 40

Gerhardsen: Fellesskap i Krig og Fred 22,33

Gilbert: Nuremberg Diary 41

Ginsberg: Transvaluation of Value 66

Grayzel: A History of the Jews 30

Günther: Rassenkunde des deutschen Volkes 62

Hamburger Abendblatt 45

Hart: I am alive 40

Herlin: Kein gelobtes Land 50

Heusz: Hitlers Weg 59

Hilberg: The Destruction o.t. Jews 25,26,48,50,52,57,58

Høsz: Kommandant in Auschwitz 37,42

Kelley: 22 Cells in Nuremberg 15,16,22

Kern: Deutschland im Abgrund 32

Koehl: German resettlement a. Population Policy 53

Kogon: Der SS-Staat 26

Langbein: Der Auschwitz-Prozesz ll

Laternser: Die andere Seite im Auschwitz-Prozesz 12,15

Les temps modernes 42

Michelet: Satanism and Witchcraft 14

Miller: Demokratie und Korruption 59

Müller: Angeklagt - Das deutsche Volk 77

Nationalzeitung 64

Naumann: Auschwitz 12

Neue Zeitung 13

New Yorker 5

Nordanger: Lang Kyst 23

Nya Dagligt Allehanda 59

Nyiszli: Auschwitz 42

N.Y.Times 5,10,16,17,55

Prothmann: Judentum und Anti-Semitismus 60

Quick 43

Rassinier: Zum Fall Eichmann 36

" Schuld und Schicksal 51

" Was ist Wahrheit? 52

Reed: Der grosze Plan der Anonymen 72-75

Reichenberg: Europa in Trümmern 15

Rewald: Die Kriegshetzer von heute 61

Stäglich: Der Auschwitz-Mythos 39,43,44

Süddeutsche Mitteilungen 13

Talmud 56

The american Hebrew 61

The Century Magazine 67

The youngstown Jewish Times 61

Uexküll: Niegeschaute Welten 64

Utley: 11,16,18

Vrba: I cannot forgive 53

Walle: Norsk Politi bak Piggtråd 25,33

Wertheimer: Der Judenhasz und die Juden 64

1. mosebok 15,18 og 17,4 66

2. " 23,31 66

2. " 34,12 62

5. " 14,2 62-63

5. " 20,16 67

PERSONREGISTER:

Adenauer Konrad 76

Aretz Emil 12,13,45,50

Aroneanu Eugene 40

Attlee C.R. 8

Baer Richard 43

Baldwin Hanson 10

Bardeche Maurice 9,10

Bauer Generalstatsadvokat 45

Beamish Major 75

Belgion Montgomery 5

Bernay Murray 5

Bendel Sigismund 39

Bevin 8

Biddle Francis 4

Blau Bruno 64

Blum Leon 61

Brand Joel 51

Broad Pery 38

Buber Martin 62

Buhl politipresident 45

Butz Arthur R. 4,6,9,10,13-30-34,38-41,48,50,52-55

Burg J.G (Ginsburg) 51,61,64

Carol 19

Christophersen Thies 27

Churchill 1

Clay Generalguvernør 19

Cohen Elie A. 34,35,36,42

Cremieux Itzig Aron 65

Davidson Eugene 5

Descartes 21

Disraeli 61,62

Donoug Georg A. 16

DuBois Josia 40

Eichmann Adolf 51,53

Einstein ll

Eitinger Leo 28,29,30

Eschkol Levi 55

Feldman Jacob og Rakel 56

Frank Anne 42

Gerhardsen Einar 22,33

Gerstein Kurt 40,41,46,47

Gilbert G.M. 41

Ginsberg Achad H. 66

Goldmann 50,64

Gordon 10

Grayzel Solomon 30

Günther Hans F.K. 62

Gurion Ben 51,65

Gøring, Hermann 7,8,15,16

Hadrian Keiser 56

Hart Kitty 40

Herlin Hans 50

Herzl Theodor 59

Heusz Theodor 59

Heydrich Reinhard 36,49

Hilberq Raul 25,26,48,50,52,56-58

Himmler 36,38

Hitler Adolf 60,63,73

Hore Belisha 61

Horthy Riksforstander 47

Høsz Rudolf 37,42

Jackson Robert 6

Juin general 76

Kaltenbrunner 35

Kastner Rudolf 51,52

Keitel General 8

Kelley 15,16,22

Kern Erich 32

Kirschbaum ll

Kogon Eugen 26

Kovac 77

Kubovy 36

Langbein Hermann ll

Laternser Hans 12,15

Lehman Herbert 53

Litwinow 61

Ludwig Emil (Cohn) 61

Markov Marko 7

Marx Karl 66,72

Meader Georg 55

Meladino 15

Menzel 1l

Michelet Jules 14

Miller 59

Montgomery General 17

Mordovicz 53

Morgan Frederik 53,54,74

Moyne Lord 51

Muckerji Savitri Dewi 19

Muckermann Friedrich 50

Müller 39

Müller Gerard 77

Naville F. 7

Naumann Bernd 12

Nikitschenko 5

Nordanger Trygve 23

Nyiszli 42-44

Pal Nahabinode 18

Patton General 54

Posern 15

Priester Heiz 45

Prothmann 60

Quisling Vidkun 29

Raeder Erich 8

Rassinier Paul 36,42,44,46,52,61

Rathenau Walther 66

Ravage Marcus Eli 67-72

Reed Douglas 17,72-75

Reichenberg Father 15

Reifer Manfred 64

Rewald Hermann 61

Ribbentrop Joachim 8

Robertson 18

Roosevelt Franklin D. 1,50

Rosenfeld 16

Saud Ibn 17

Shertok 51

Spinoza Baruch 66

Streicher Julius 6

Stäglich Wilhelm 39,43,44

Taylor Telford 18

Truman 1

Trotzkij 72

Uexküll Jakob 64

Untermayer Samuel 60

Utley Freda 11,16,18

Vrba 53

Vysjinski Andrej 3

Walter ll

Weizmann Chaim 50,54,61

Wennerstrum Charles F. 17

Wertheimer Leo 64

Wetzler 53

White Dexter 53

Tyske KS-leirer.

Auschwitz 11,12,14,15,25,27,29,34-39,42,45,52,53

Belzec 46

Bergen-Belsen 5,31,32

Buchenwald 9,12,26,27,29,44

Dachau 9,16,21

Dora 44,45

Flossenburg 9

Stutthof 25,33

Theresienstadt 28,29

Amerikanske KS-leirer

Andersonville 32

Camp Douglas 32

Florence 32

Rock Island 32


Holocaust - indhold

Dronte 6

Drontens hovedmenu